Status 2 år og 4 måneder

Noen veterinærer mener at Ivo kan bli helt OK igjen etter skaden han fikk på jaktprøve i fjor, andre mener ikke. Det vi ser etter årets første jaktuker er at han går for fullt og virker ok i 3 dager, før han begynner å halte lett og vi kobler og ser det an. Haltingen fortsatte under norgesjakta så han gikk for det meste ved fot og fikk gjøre noen slag der det var godlukt. Før norgesjakta var jeg hos veterinæren med han og det ble påvist en irritasjon/ømhet ut fra 3. nakkevirvel og høyre skulder. Hadde ikke noe med ryggskaden å gjøre, antagelig fra noe som har skjedd de første dagene, evt en overbelastning. Dette er jo de første dagene han virkelig får løpe løs, så det kan vel skje. Dessverre har han ingen dimmebryter, når jeg slipper han er det full fart, gjennom kratt, utfor skråninger og over steinurer. Han er ganske rå på det der.

Må vel si at han er en greit skolert jakthund nå, til tross for at han mistet hele høst- og vintereseongen i fjor. Han hadde et fantastisk førsteår, fikk mye fuglekontakt da og var tidlig moden. Skader har ødelagt for oss når det gjelder jakt og konkurranser - men vi krysser fingrene for at lykken snur nå utover høsten og vinteren. Vi synes vi fortjener det.

Målet med denne bloggen var å lage en liten minnebok som dokumenterer arbeidet med en fuglehund fra den kommer i hus til den kan kalles en fuglejeger. Jeg er vel i mål med det nå og kommer derfor ikke til å oppdatere denne nettsiden like mye fremover, bortsett fra om det skjer noe helt spesielle ting med Ivo.

Videre oppdateringer om Ivo og fuglejakt fortsetter på bloggen www.tiurfot.blogspot.com

Patjanens Z´ Ivo, 28 måneder

Hagla er med

Dag 2 ble hagla med ut og målet var å felle en fugl for Ivo, trene på sitt i oppflukt og skudd, samt starte trening med apport av varm fugl. Vi fikk noen situasjoner og felt en rype, men apporten satt langt inne. Det var som å starte på nytt. Han ville ikke uten videre holde den engang - så her har jeg en større jobb en jeg trodde.

Norgesjakta er i gang

Det ble meldt om fortsatt dårlig bestand i norsketerrenget, så vi innledet jakta med startrevolver for å fokusere på dispilin i fuglearbeidet. Og det gikk fint, vi fant noen store kull og Ivo satte seg kjapt på fløyta. Vi fikk oss noen situasjoner i løpet av dagen på fugl som trykket meget godt.

Dag 5

Ivo jobber bra og finner fugl. Idag på 5 dagen har vi hatt 3 fuglearbeider, ett med langt fotarbeid på Røy, deretter spikerstand på storfuglkull og til slutt stand i bånd på 4 orrfuglkull.  Han er sliten nå og vi lar han gå i korte økter.

Tidenes varmeste jaktuke

Vi har vel aldri opplevd maken til varme dager på fuglejakt noen gang. Men Ivo jobber bra og blir etterhvert dyktig sliten. Vi tar en lang pausedag før vi flytter oss over lengre mot vest.

Kl 0820 :-) Da er vi i gang

Søndag 25. august: Vi var oppe i otta, og på vei ut i terrenget så vi 5 elg, 3 ringduer, 1 røyskatt,1 rev og en røy. Skodda lå over tjern og myrer. Ikke en sky. Soloppgang i full bredde over Jämtland øst. Ikke rart det sitrer i en gammal jegerkropp. Så noen timer senere kan vi senke skuldrene. Ivo gjør jobben bra. Full fart selv om det er varmt, vi finner mange store kull, både storfugl og orrfugl. De sitter i tettene pga varmen og situasjonene er ikke enkle, men vi feller en fugl. Til ære for Ivo. Da er vi endelig i gang med årets fuglejakt. 

Klar for jakt!

Siste besøk hos veterinæren viser at ryggen er rett og Ivo klar for større utfordringer. Men, det kan komme tilbakefall sier hun. Det er som å ha tråkket over - muskelfester og sener som er overbelastet må trenes opp igjen. Det har vi gjort så godt vi kan siste halvåret -  så får vi se om det er nok. Da krysser jeg fingerene for at denne veterinæren har rett og gleder meg veldig til ukene og månedene som kommer. Mine jaktkompiser reiser på jaktprøver førstkommende helg, mens jeg drar alene noen dager på jakt før vi møtes. Ikke veldig lei meg for det, det er ikke mer enn 5 måneder siden alt så ganske svart ut for Ivo sin del.

På bærtur

Det er båndtvang så Ivo holdes tett ved oss hele tiden, men her ble det markering på ryper som ikke var til å unngå. Han står og jeg må be han sette seg i standen for å unngå at han faller for fristelsen til å ta opp det som kunne være et kull med rypekyllinger. Jeg hørte rypemora som kalte på kyllinger, men vi avsluttet og trakk oss unna uten at noen fugl lettet.

Ivo er med og lander ørret

Han har alltid vært fascinert av ørretfiske og følger tålmodig med og speider etter vak sammen med meg. Han logrer faktisk når det vaker i nærheten :-) Filmen er fra årets fisketur på Hardangervidda.

Kiropraktoren fant 2 feil - som er mulig å rette opp

.. hun var ganske optimistisk denne kiropraktoren som nå tok en helsjekk på Ivo. Han har en merkbar skjevhet i bekkenet og en betennelse øverst på venstre side i bekken/korsrygg. Bekkenets skjevhet ble klemt/justert  tilbake og betennelsen er ikke verre enn at den antagelig forsvinner med Rimadyl og riktig trening uten feilbelastning pga skjevt bekken. Ny undersøkelse/behandling om 14 dager, etter mye trening i trav.
Så da setter vi i gang med det :-)

En uke på Hardangervidda med kløv

Kombinert moro og trening i en hel uke, vi kunne ikke ha det bedre. Ørreten og Røya beit på, sola skinte, vinden blåste bort mygg og knott - og Ivo trivdes godt med kløv på lange fjellturer. Labbene holdt også bra selv om vi til tider beveget oss mye på steinet grunn høyt i fjellet.
Med kløv holder Ivo seg rett i nærheten av oss men det hindrer han ikke i å bruke nesen hele tiden. Stadig måtte jeg stoppe opp i høyfjellet da han markerte og langs ruten vi gikk og en dag hadde han 7 flotte stander på fjellrypekull som var godt flyvedyktige. En sen kveld gikk vi i land på en liten øy nede i Møsvatn for å prøve fiskelykken med stang. Eneste vegetasjon på øya var et lite kratt med noen få fjellbjørk. Resten var stein og sand. Ivo gikk med redningsvest og plasket langs bredden, men et lite øyeblikk var han ute av syne bak krattet og han kom ikke tilbake. Jeg kalte på han og ut av krattet kom det en skrattende lirypestegg med Ivo i hæla :-) Ingen kyllinger heldigvis, og steggen fløy over til fastlandet.
Så langt virker det lovende med tanke på Ivos ryggskade. Jeg merker ikke noe spesielt på han. Om noen uker er det slutt på båndtvangen og vi får se hvordan det går da. Men så langt er vi veldig fornøyde, og krysser fingrene for at de siste måneders trening har bidratt til at han blir så bra som mulig igjen. Og at høstens planlagte jaktturer til Dalarne, Jämtland og Hallingdal blir som vi håper :-)

Fjellturer med kløv

Daglige turer med kløv i fjellet. Svært varmt denne sommeren, 3 uka med blå himmel nå.

2 timer full fart

Ny tur til treningsterrenget i dag. Det ble 2 timer slipp og denne gang uten problemer :-) Farten er nok ikke helt det den var, men det kan skyldes at det var varmt og at han er et stykke unna toppformen, så jeg velger å tro det akkurat nå.

Kløver så det suser - ikke merket noe

Vi har vært på noen fjellturer og Ivo har båret kløv uten problemer underveis eller etter hvile. Ganske korte turer på ca 1 time 2 ganger om dagen, men det er tungt, kupert og myrlendt terreng så han blir sliten. Ikke noe halting eller klaging, og det er jo positivt.

Første slipp på 8 måneder

.. tok turen til et treningsterreng for fuglehunder og slapp Ivo for første gang på 8 måneder etter skaden han fikk i august i fjor. Startet forsiktig med 10-15 minutters slipp i 3 økter i løpet av 1,5 dag. Det ble vel til sammen 4,5 timer løping. I første slippet ble det stand i kanten av en myr. Samme prosedyre som på samme sted i første slipp i fjor :-) Han er ikke 100%, farten er redusert og det blir en del stopper. Det kan selvfølgelig skyldes at han er utrent, men... Litt småhalting om kvelden, og hyl i enkelte situasjoner når høyre bakbein vris utover kan dessverre tyde på at noe sitter i fortsatt. 

Kløvtur til høyeste toppen i Ski

Vi snakker ikke direkte fjellklatring eller fare for høydesyke; Den høyeste toppen i Ski heter Tømmeråsen og er 313 moh. Men det er bra utsikt der, på en klar dag ser vi Færder fyr, Blefjell, og Norefjell. Det er en times gange i litt ulendt terreng opp og det tar omtrent like lang tid å gå ned igjen. Ivo bærer kløv uten problemer. Fin tur selvom knotten virket immun mot myggmelken vi hadde på oss.

Dra kjetting - tyngre enn det ser ut til

Dette var første test med kjettingdrag - og det funker bra. Han liker godt å jobbe. Med tyngre kjetting holder det med kortere intervaller nå i starten. Med enkel kjetting som på bildet blir det som en vanlig tur med litt ekstra vekt, for tilvenningens skyld, og vi kan gå langt og lenge. Ikke antydning til stivhet eller vondt etter turer med kjetting og musklene er på vei tilbake til normalen.

Stadig sterkere - snart slippe med andre hunder

Etter en del sykling, forsiktig trekking og turer begynner musklene å komme tilbake. Bakparten mangler fortsatt litt. Utover nå øker vi på med frislipp og kjettingdrag. Må oppsøke slippområder, nærmeste er 1 time unna - men vi planlegger en dagstur eller to til Elverum der det finnes et terreng på 600 mål som er veldig bra.

Sykling er det beste vi får til nå

Skogen er full av rådyr med  kje og trostunger som ikke kan fly, så båndtvangen respekteres strengt i disse dager. Ikke lett å bygge formen uten å løpe løs og da er sykling det alternativet vi oftest får tid til.

Ivo trives i selen - men vil helst dra skikkelig og da blir hastigheten litt for høy noen ganger, så jeg må roen han ned.

Kløv er gøy

Denne Kennel-kløven er nærmest uslitelig  Jeg kjøpte den for 20 år siden og cordura-forsterkningene langs undersiden og foran på veskene er skikkelig robuste. Ivo syns det er moro å bære og fin trening er det og...